Empress

Få mer ut av livet

Hei! Velkommen til bloggen. Jeg vil forsøke å skrive så ofte jeg kan. Det som legges ut her vil også legges ut på Facebook-siden. 

26.11.20

Noen ganger er jeg sikker på at livet går forbi meg uten at jeg er med. Andre ganger er jeg sikker på at jeg skulle vært et helt annet sted, og at det er fordi jeg ikke har "fulgt med i timen" at jeg ikke har fått med meg hvor jeg skulle ha hoppet av det ene toget, og på et annet. 

Tao sier at livet er veien, og at vi er der vi skal være, på veien. Vår jobb er å være mest mulig i balanse. Så da er det kanskje det som er skjedd, de gangene jeg føler meg på siden. Jeg er ikke i balanse, og har kanskje ikke vært det på en god stund. Da er det på tide å sette seg ned, puste og kjenne etter. Hvor er livet mitt ute av balanse? Er det jobb, kjæreste, barn, kreativitet, utrygghet, strever jeg for hardt? 

Alle trenger vi å ta en gjennomgang innimellom. Noen ganger er det en liten justering som skal til, andre ganger kan det virke som om hele livet snus på hodet. Men vi er på den riktige veien. 

 

31.10.20

Vi er ikke bare en personlighetstype, vi er minst tolv. Så på denne Alle helgensaften er det bare å velge hvilken av dine som skal få være med på tur med «Knask eller Knep». 

Det å identifisere egne arketyper er å finne ut mer om deg selv, og det gir deg spillerom i forhold til å forstå hvorfor du velger som du gjør. Det gir deg også mulighet til å velge andre reaksjonsformer på det som kommer din vei. Jeg har en sterk Mor, men jeg har også en veldig sterk Strateg og en ikke beskjeden Hedonist. Bare disse tre er nok til å både skape trøbbel i tårnet, men også er de gode å ha med seg i det daglige, bare jeg klarer å være klar på deres positive og negative sider. Når jeg går ut i kveld er det ikke utkledd som en av disse, men jeg tar nok frem en av de andre Arketypene på listen. Ta en titt, og finn dine.

 

27.10.20

Å ha tålmodighet er ikke lett! Jeg kan lett bli utålmodig med både meg selv og andre. Ikke med barn, merkelig nok, og ikke så lett med hunder, men med voksne har jeg ofte kortere lunte. 

Særlig med meg selv, er det ille. Jeg ønsker resultater kjapt, og med en gang. Jeg har stadig prosjekter gående om at jeg skal begynne med ditt, eller bli bedre på noe, eller slutte med datt. Da vil jeg at jeg skal klare dette MED EN GANG. Så feiler jeg selvfølgelig, eller det viser seg at jeg ikke hadde forstått, og må begynne på nytt. Jeg blir så irritert at jeg er i ferd med å gi opp prosjektet, og snakker meg selv ned. Jeg forteller meg selv at jeg er håpløs, at jeg ikke har ryggrad, og at dette går ikke an! Alle andre får det jo til... Hva skjer? Jo, jeg ta frem Mor i skyggen. Hun kjefter og straffer, og Barnet i meg, og Offeret, blir helt handlingslammede. 

Så må jeg stoppe, og revurdere situasjonen. Jeg tar frem Mor i lyset, den som er nærende og som bygger. Jeg forteller meg selv at dette kommer til å gå helt fint, jeg må gi meg selv tid til å øve, og så vil jeg mestre etterhvert. Kanskje får jeg også hjelp av Ingeniøren, som er kreativ, og kan finne en løsning, eller Strategen som kan legge en plan. Da blir Barnet nysgjerrig, og Offeret tør å se på grensene sine. 

Så jeg øver meg på tålmodighet, for å bedre kunne nå frem til mine egne ressurser og til andres.

 

24.10

Årsdagen for det store krakket i på New York børsen. Jeg tenker på alle de menneskene som mistet alt de eide i verden, den dagen. Alle trodde de at alt de hadde skulle vokse inn i evigheten. Slik vi alle håper at alt skal vare. Men vi vet at alt er forandring. Ingen ting er statisk, som det «alltid» har vært. Da har man ikke vært tilstede i verden utenfor seg selv. Også inne i oss selv forandres vi. Hele tiden skjer ting rundt oss som påvirker oss, og som gjør en ørliten forandring. Noen ganger er det massive erkjennelser, og da kan vi kjenne at vår oppfatning av verden endres, men som regel er det de ørsmå endringene, de vi selv ikke merker. Vi kan se dem i perspektiv. Jeg vet nå at som 54 åring er jeg en helt annen enn jeg var som 44 åring, for ikke å snakke om som 24 åring. 
Jeg jobber aktivt med å få forandring. Det er fordi jeg vet at mitt syn på meg selv, og verden rundt meg, er ufullstendig. Jeg ønsker å forstå, og derfor må det en endring til. Ikke bare en, men sikkert også mange. 
 

 

22.10.20

Jeg er i Spania, og dyrelivet her er annerledes. I dag kom jeg inn etter en tur med hunden, ante fred og ingen fare. Så etter noen timer skulle vi ut igjen og jeg fikk se at det lå noe «klumper» ved skoene. Det var noe med den, så jeg undersøkte nærmere, og så at de beveget seg. Det kom små insekter ut av egg, inne på gulvet i leiligheten. Ute i skogen ville jeg jo ha vært fascinert over dette innblikket i livets gang for insektene. Inne i leiligheten var jeg ikke like interessert. De ble samlet sammen og kastet i søppelposen, som Igjen umiddelbart ble båret ut på trappen. Det er tid og sted for alt. 

Det gjelder også de arketypene vi har med oss. Noen ganger passer det at Barnet buser ut i høylytt latter, andre ganger ikke. Noen ganger kan vi synes riktig synd på oss selv, men det passer ikke å komme ut med det i alle sammenhenger. Vi må passe på, se på reaksjonene våre, og identifisere «hvem» som snakker, og om det er rom for å la denne komme «til ordet».

Ha en deilig dag! 

 

21.10.20

Hva gir mening? Da må ordet mening defineres først. Mening er det i livet du gir energien din til, det de får energi fra. Så hva gir mening for deg? Jeg fikk spørsmålet, og måtte tenke. Og da kunne jeg ikke tenke med hodet, for da kommer svar som «barna mine, jobben, familien...» Men det skulle lengre ned enn det. Hva gir mening, er verdifullt i livet ditt.
Jeg måtte lengre ned. Helt ned til Solar plexus måtte jeg, for å finne svaret. Jeg, personlig, får mening til livet gjennom tre ting som kom opp til meg fra dypet av min sjel.
Hva som kommer opp er så personlig, det er ikke noe man MÅ dele, men det å ha funnet frem til dette var grunnleggende for hvordan jeg etter det valgte å leve livet. I tillegg er de følelsene jeg aller helst vil føle, hver dag, glede og forventning. For andre er andre følelser viktige, men for mer er det disse. Når jeg setter disse følelsene sammen med det som gir mening til livet, så har jeg planen klar. Det er slik jeg vil leve for resten, og forsøke å inspirere andre til å gjøre det sammme. 
 

20.10.20

Kreativitet er en sterk kraft i oss. Det handler ikke om hvorvidt vi er kunstnere eller ikke, kreativitet er den kraften som får oss til å forandre livet rundt oss. Og det gjør vi - hele tiden.

Da mine to gutter var små, kom de innimellom og sa: «Jeg kjeder meg!». Det svaret de alltid fikk var: «Så bra! Det er så sunt, for snart vil du ikke det mer, og da begynner du å finne på noe.». De sluttet snart å fortelle meg at de kjedet seg, for de oppdaget at jeg hadde rett. Barn som kjeder seg blir kreative, hvis vi lar dem få utforske mulighetene som ligger i tomrommet. Slik er det med voksne også. Men vi tar oss ofte ikke tid til å kjenne på den kraften som ligger i mulighetene. Vi har for mange «burde ikke», eller «slik gjør VI det» til at vi helt gir oss tillatelse til å våge å se alle alternativene. 

Vi har alle makten til å skape, om det er gode situasjoner, bygge hus, legge planer eller lage mat. Hva med å se på vårt eget liv med kreative øyne. Hva ville du finne, dersom du skulle se etter nye muligheter? Muligheter for hva? Det er oss til deg.

 

19.10.20

Å kunne være til hjelp for andre, er et behov som ligger i de fleste av oss. Det å få hjelpe til er noe vi liker fra vi er små barn. Det å trøste, å hjelpe noen som ikke får til, å vise deltagelse i en vanskelig situasjon, og å kunne få være en bringer av glede og lettelse. Alt dette ligger helt naturlig i oss. 

For noen ligger det lengre fremme enn hos andre, som hos Arketypen Redningsmann. Det er ikke bare de som arbeider innenfor nødetatene som har denne arketypen. Den deles av mange. De som stepper inn klare til å hjelpe, dem du ringer fordi du VET at de slipper det de har, og kommer til DEG. Så når du igjen er klar, går de, og du tenker kanskje ikke så mye på dem inntil du trenger dem igjen. Dette er greit for politi og brannmenn, men for dem som har denne arketypen, kan det noen ganger være litt tungt, at de bare blir husket på når vi trenger dem. Så, i dag skal jeg sende en melding, eller ta en telefon, til disse hverdagens redningsmenn. Jeg har noen slike rundt meg, og der har sikkert du også. Så, til alle dere redningskvinner og menn der ute: «Tusen takk for at dere er der!»

17.10.20

Jeg har et motto: «Gærninger finner over alt, og det er ingen grunn til at de ikke skal være i nærheten av meg.»

Det betyr at jeg må passe på meg selv, tro på at min indre stemme forteller meg hva som er lurt og hva som ikke er. Og det gjør den, at jeg ikke alltid velger å følge beskjeden er noe annet. Da skjer det også noe, som regel, derfor følger jeg mitt indre kompass.

Men «gærninger» finner også inne i meg. Det er når jeg lar de mørke tankene få ta overhånd, skyggene, eller «reptilene» få komme frem og overmanne meg. Disse kan komme frem selv i de beste og lyseste øyeblikk. Hvordan beskytte seg mot dem? Egentlig på samme måte. De må identifiseres. Du må se dem, kjenne dem, og ta dem før de kan ta deg. Hvis jeg velger å la dem komme helt inn på meg, vel, da får de overtaket. Hvis jeg velger å knipe dem i det øyeblikket de stikker nesen frem, kan jeg dra dem ut i lyset, og få et godt tak på dem. Da kan jeg se og identifisere dem. Hvem er de, hvor kommer de fra, hva er det de vil. Som troll, sprekker de i lyset.

En av disse kan være Sabotøren, som så gjerne forteller meg at dette får jeg ikke til, eller det kan være en i lyset så fantastisk Mor, men som i mørket er en forferdelig kritisk og ødeleggende energi. Så har vi Magisk barn som lett blir deprimert, når det oppdager at verden ikke alltid er så fantastisk som det hadde trodd. Dra med ut av skyggen, se på dem, hvor kommer følelsen/energien fra? Er det den sier sant? Nei, det er det jo ikke. Kast den i en imaginær søppeldunk, eller begrav den i en boks. 

Ingen går rundt i lyse følelser hele tiden, men vi kan øve oss på å se skyggene når de kommer, og gjøre noe med de av dem som forsøker å ødelegge for oss. 
 

16.10

Stillhet, ro, dette er ord som for mange har et innhold det er nærmest umulig å forholde seg til. Slik vi lever livene våre, er det ofte SVÆRT langt mellom øyeblikk hvor vi opplever dette. Mye av den støyen vi omgir oss med er selvvalgt. Vi putter inn distraherende musikk, samtaler, informasjon og tanker. Noen gange for å unngå stillheten, og hva den kan fortelle oss. Det meste av våre våkne liv, lever vi i bevisstheten. Vi har ikke ork til å ta i de dypere følelsene, ta inn det kroppen og energiene forteller oss. Men forsøk å sette av litt tid, 10 - 15 minutter, hver dag, til å lytte til det som skjer inni deg. Ta bevisstheten ned fra hodet og plasser den i Solar plexus. Gi deg selv tid til å kjenne etter hvordan DU har det, utenfor tankene og alt det som skjer rundt deg. Bare være i øyeblikket. Hvordan har du som organisme det? Lytt til kroppen, og så, forsøk å gjøre som du forteller deg at du trenger. Du VET hva du trenger, du må bare lytte til deg selv, og ta DEG SELV på alvor.

 

14.10.20

Hvilken utrolig makt vi har til å forandre livet vårt, og andres! Tenk på hvilken makt ordene våre har, handlingene. Dersom man velger å bruke positive ord, isteden for negative, rose det som er bra isteden for å kritisere det som kunne vært gjort annerledes. Det er den makten som ligger i de ordenen vi bruker som forandrer oss og andre. «Så fint at du fikk gjort ....» Har en helt annen makt og energi enn «men DET gjorde du ikke....»

Slik er også de arketypene vi har og bruker hver dag. Vi har alle Sabotøren i oss. Den får oss til å tenke at «Dette vil jeg kanskje ikke få til», men den får oss også til å tenke «Dette kan være innenfor det som er mulig». Samme innhold, sagt på to ulike måter, med total ulik makt og energi.  

Vær på vakt! Du har makt til å bygge og til å ødelegge. Pass på hva du sier.

 

13.10.20

Det er lenge siden jeg har skrevet her, mye har skjedd. Jeg har tatt skrittet fullt ut og flyttet, og som alle vet så tar det både tid, energi og ikke minst skal man ha med seg, gi bort, eller flytte på en masse, både fysisk og mentalt. Så nå er det gjort, og jeg er glad denne prosessen snart er over. Det vil si, er noe egentlig over, glir det ikke bare over i en ny fase? Noe fortsetter som det alltid har gjort, jeg er fremdeles meg, selv om jeg er lokalisert ett annet sted. Det er kun det fysiske, rundt meg som har endret seg. Jeg har litt færre ting, en ny utsikt, og noen andre muligheter i hverdagen. Ellers er JEG den samme. Det er mitt valg å gjøre de andre endringene i livet mitt. De er ikke begrenset til det fysiske. Det er mitt valg å snu gamle tankemønstre, uvaner, og levesett. Det kunne jeg på mitt forrige sted også, men akkurat dette stedet gir meg andre muligheter til å sette deler av planen ut i livet. Kommer jeg i mål med planen? Se det vet jeg jo ikke. Der kommer ikke kun min tanke inn i bildet, men så utrolig mange andre forhold også, som jeg overhode ikke har mulighet for å se nå. Derfor gjør jeg som jeg hadde tenkt, går rolig fremover, og ser om Universet er enig med meg. Det får jeg tidsnok vite. 

 

02.08 Vi har mange lag av bevissthet. Vi har de tankene vi tenker hele tiden, vi har det vi vet, det som er helt fremme og oppe, det som er det bevisste. Så har vi det underbevisste, det vi ikke vet at vi vet, husker eller har noe «bevisst» forhold til. Dette er det vi har med oss, som ligger langt nede, men som likevel kan gi oss reaksjoner nå det blir nevnt eller antydet. Så er det intuisjonen, den delen av oss som «vet» uten at vi forstår helt hvorfor. Den stoler jeg på mest av alt. Den forteller meg hele tiden hva jeg bør gjøre. Det er mitt valg å følge den, men jeg ser at når jeg velger å la være (fordi fornuften, eller mine egne lyster går i mot) så blir det ofte feil. Hvor kommer den fra, denne stemmen som aldri lyver, men som vi ofte velger å kvele, fordi det ikke passer med det vi selv synes, eller ønsker? Vi kan ha ulike forklaringsmodeller, men ingen VET. Uansett er det en innflytelse i livet jeg ikke kunne, eller ville, klart meg uten. Problemet er at egoet ofte ikke synes det passer, det Intuisjonen forteller meg. Egoet vil sine egne ting, spise det jeg vet jeg ikke skal, la være å gjøre det jeg vet er lurt. Jeg jobber med å utvikle store nok «indre ører» til å få med meg ALT Intuisjonen forteller, så får det heller være at egoet tar over innimellom, men jeg vil ihvertfall få det med meg. 

 

Jag trivs bäst i öppna landskap, nära havet vill jag bo, 

några månader om året, så att själen kan få ro». Dette er noe mange skjenner seg igjen i, og det er ikke rart at dette er en tekst som blir elsket. Den er nesten som en bønn. Det å få tid til å komme tilbake til seg selv, å kunne velge seg inn og ut av sosiale settinger, å kunne se fortiden som fortid, men være i nåtiden, og la fremtiden få være i fred. For meg er det å komme inn i sjelens åpne landskap det viktigste og det deiligste jeg vet. Der kan jeg se livet mitt, se meg selv, på avstand, Og det er kun fra en avstand at man kan få overblikket, og se mønsteret. Ikke for å kritisere seg selv, men for å kunne gjøre opp status, og eventuelt justere kurs. I dette åpne landskapet finnes ikke sinne, skyld, krav, uoppfylte behov. Der er bare Sjelen. Mange av oss har hatt noen uker ferie. For noen har det vært nok, og de har kommet til seg selv, for andre har det vært mer mas enn hygge, og for atter andre - en lidelse. Når vi nå skal tilbake til hverdagen er det godt å vite at dette landskapet ikke trenger å være langt unna. Det kan være en pause uten lyd, og andres påvirkning. Det kan være 10 minutter på gulvet med pledd, en benk i parken, tur i skogen eller langs stranden, eller det kan være at man trenger «några månader» for å komme dit. 

31.07 Ulf Lundell skrev: «

 

28.07 Dersom det er noe Corona-pandemien har lært meg, så er det at ingenting er hugget i stein. Ting kan forandre seg i løpet av et minutt, eller som Buddha sa: «på et øyeblikk». Fra den ene dagen til den andre var verden forandret. 12. Mars, torsdag formiddag, var vi alle ute på gatene og levde helt normale liv, til vi, etter kl 14:00, ble det usikkerhet og hamstring. Jeg hadde flybilletter til Spania både for påske og sommerferien, og mente at ingenting skulle få hindre meg i å reise, til at jeg nå sitter i Norge, den kaldeste juli på 25 år. Ingenting er evig, ingenting er uforanderlig, og ingenting er «sant», hvis det ligger utenfor meg. Da kan det forandres, og jeg må være klar over det, og ikke bli overrasket. Så hva er «sant»? Hmmm... Det er sant at jeg er meg. Det er sant at jeg elsker barna (inkludert svigerdatter) og barnebarnet mitt. Det er sant at jeg er glad i familien min. Det er sant at jeg gleder meg over livet. Dette er evig, dette er det jeg kan stole på, for det kommer fra meg. Ingen av oss vil ikke leve evig, men kjærligheten vil.  

 

27.07 Noen dager går jeg bare rundt å surrer, mens andre dager, som i dag har jeg gjort MYE. Jeg er veldig glad i å lage mat, og i dag har det vært en blanding av livsoppholdelse og kos. Det er produsert knekkebrød og granola, havrekjeks og marsipan, samt at jeg har gjort klar til to mandelbunner. Da er jeg fornøyd. Dvs en del av meg er fornøyd, en annen er ikke fornøyd enda. Jeg hadde nemlig tenkt at, hvis jeg orker, så skulle jeg gjøre enda litt til, som å redde på kottet, og pakke bort det som ikke skal være med videre. Det har jeg ikke gjort, og det er heller ikke sikkert at jeg orker å gå den to-timers turen jeg hadde vurdert. En av mine arketyper er Læreren, og da kommer Skygge-læreren frem og forteller meg at jeg aldri vil komme i mål med noe som helst hvis jeg ikke tar meg sammen og gjør leksene mine. Da forteller jeg meg selv både det ene og det andre av negative ting om meg selv. Men i dag har jeg ikke tenkt å la Skygge-læreren få slippe til med dette. Jeg vet nemlig at jeg fint takler livet mitt, og at det ikke er krise om kottet må vente til i morgen. 

 

25.07 Ferie, fri, frihet. Dissen henger nøye sammen hos meg. Ferie er å ha fri fra jobb, fra de tingene jeg gjør i hverdagen. Hva jeg gjør i hverdagen er de daglige rutinene som å dusje, jobbe, gå turer med hunden, lese, se litt på en serie, handle og sove. Da barna var små var hovedsaken å være sammen med dem for så å vaske klær, smøre matpakker, i tillegg til det andre. Nå leser jeg mer, det er det eneste. Så, hva betyr det å ha fri? Det betyr, og betydde at det eneste som var annerledes var at jeg ikke jobbet, ellers gjør, og gjorde, jeg alt det andre. Jeg hadde mer rom imellom det jeg gjorde. Arketypen Slave er den som har gitt fra seg muligheten for valg. Den har gitt valget og bestemmelsen over eget liv, over til en annen, eller noe annet. Slaven er en som utfører, som ikke tar bestemmelsene over hva som skal gjøres, når, hvordan og med hvilket redskap. Det er en frihet i dette også. Det å slippe å ta avgjørelser, frikoble seg fra de store hendelsen og kun fokusere på det som er foran, VÆRE NÅ. Slaven slipper ansvaret, slipper bekymringer fra de store linjene, den gjør det som ligger foran seg. Det er ikke lett for oss å være der. Vi føler behov for å tenke forover, være PÅ, ha en mening. Men tenk litt på å slippe opp på ansvaret. Gjør det som må gjøres, og vær tilstede i det du GJØR. Smøre brødskiver, spille med barna, klippe plenen, gå i trappen. Kjenn etter hvordan du har det NÅ. Det er mye FRIHET i det.

 

23.07 En kniv, er en kniv. Den er et objekt, helt nøytral. Det som gjør en kniv til noe annet er de egenskapene VI tillegger den, i hvilke sammenhenger vi setter den, og de følelsene som følger. Ord er utrolig kraftfulle, utfra de følelser vi selv legger i dem. Jeg har snakket med mennesker som i hele sitt liv har mistrodd, og nektet å tilgi andre, fordi de i en samtale en gang brukte ett enkelt ord. En knivs oppgave er å skjære, kutte, dele, separere, åpne.... Vi kan bruke mange ord, og hvert av dem har en litt ulik mening, litt ulik kraft. Det vi sier har kraft, fordi det ligger energi innebygget i ordet. Ikke nødvendigvis ment fra vår side, men energien bygges, utløses, i den vi snakker med, som følge av dennes minner, oppfatninger og assosiasjoner. Våre egne minner i forbindelse med ordet, har ikke alltid betydning.     Derimot finnes det ganger hvor vi har valgt våre ord med omhu, for at de SKAL treffe, vi VIL at de skal såre, og det MÅ huskes. Da sender vi med vår egen energi i tillegg til den som oppstår i den andre. Det treffer dobbelt, og vi kan be om unnskyldning så mange ganger vi vil. Vi kan bli tilgitt, men ordene blir ALDRI glemt. Jeg skal gå ut i dagen og forsøke å velge ord som er vakre, nøytrale eller som bygger.  


22.07 Det vakreste jeg vet er solglitter på havet. Det er også ett av mine første minner. Jeg sitter naken på en brun, varm stein, og ser på solglitteret. Naturen, sier vi, og tenker på det som er «der ute». Skogen, skjærgården og fjellet. «Det er mye natur i Norge», sier vi, og ja det er mye av alle disse tingene, men vi glemmer èn viktig ting. Vi er en del av naturen. Jeg er naturen. Jeg er en livsform, som alle livsformer. Jeg puster, den samme luften, som andre livsformer, og jeg produserer co2 som alle andre. Jeg ER en del av alt. Jeg og alle de andre livsformene på planeten er «like». Jeg er like redd for livet mitt (Offer) som en hare er for sitt. Jeg angriper dem som angriper barna mine (Kriger), som en hvilken som helst kattemor. Jeg ønsker å ha oversikt (Konge), slik at jeg kan se når farer truer, som hjorten som står på bakkekammen. Jeg kan gi opp friheten og melder meg inn i «samfunn», i flokk, når jeg ser at det er nyttig for meg (Prostituert), akkurat som trekkfuglene som skal fly mot sør. Arketyper ser i vi naturen, og vi ser dem i oss selv. Jeg er menneske og en del av naturen. Den er ikke «DER UTE», men HER. 


21.07 Som mange andre har jeg også har vært ut og inn av depresjon i mange år. Måten jeg kom meg ut av dette var å se på mitt forhold til de arketypene som handler om overlevelse; Prostituert, Sabotør, Barnet og Offeret. Jeg måtte se på hvordan disse har forholdt seg til ulike traumer opp igjennom barndom og oppvekst, og hvordan de, resten av livet, har opprettholdt tankeplattformer om hvordan jeg ER, og hva jeg må GJØRE, for å OVERLEVE. Unødvendig å si så har dette tatt tid, og slitsomme perioder. Med særlig har det tatt på kreftene. Jeg nå er klar på hva jeg trenger, og hvem jeg er, og hva jeg må passe på, og livet har fått en helt annen vinkel, et helt annet lys. Jeg fikk hjelp av en veileder i denne prosessen, noe som jeg opplevde som helt essensielt. Jeg vil gjerne være med deg, slik at du også kan få et klarere lys på dine prosesser og tankeplattformer.   


20.07  Tenk å kunne skape noe med hendene? Ja, jeg kan lage mat, og drive litt enkel snekring, men tenk å kunne lage noe ordentlig! Noen ganger ønsker jeg at jeg var blitt gullsmed. Å kunne sitte over en klump av gull, med noen edle stener ved siden av, og designe og faktisk kunne lage noe fint ut av det. Det er en uoppnåelig drøm, så jeg må forsøke å tenke på det jeg gjør på en annen måte. Som lærer og veileder har jeg vært med på å ta hånd om foreldres mest kostbare juveler. Jeg har kunne bidra til at de fikk vokse og utvikle seg til det beste de kunne bli. Slik er mye i livet. Vi har hatt en tanke om hva vi ville, men så kom det andre muligheter, og vi tok andre valg. Vi lever videre konsekvensene av valgene. Så plutselig dukker nye valg opp, og vi står igjen ved et kryss. Uansett hva jeg har foran meg forsøker jeg å kjenne på intuisjonen, hva «magefølelsen» forteller meg, sammen med de konsekvensene jeg kan se at vil kunne komme. Men det viktigste er magefølelsen. Slik var det da jeg valgte læreryrket, og jeg har ikke angret. Selv om jeg fremdeles gjerne skulle vært gullsmed.

17.07  Ting skjer! Selv om det er sommer, lever vi i en omveltende tid. Det er Corona-virus, ting skjer på børsene, vi får til stadighet oppslag i mediene om folk som lyver, og som svindler, eller «utnytter mulighetene». Hvis vi skal se på noen av disse forhold til arketypene ser vi lett Lystløgneren, Luringen, Hevneren, det er flere Dronninger (...-fruer) der ute, for ikke å snakke om Elskeren og Offerene. Deres teater er politikken, sosiale media og de tradisjonelle media. Men husk at ingenting av dette er evig, eller virkelig. Det er kun uttrykk for hva disse menneskene står i akkurat nå, deres følelser og opplevelser. Det er ikke noe vi andre trenger å ta inn. Så, hva er viktig for meg nå? At jeg opplever Den fantastiske energien fra sjøen og suset fra bølgene og trærne. Hva er viktig og ekte for deg? Det er dette vi trenger å forholde oss til.


14.07.20  På engelsk er det et uttrykk, «self-esteem», jeg synes er spennende. Det er, på norsk, en mellomting mellom selvrespekt og kjærlighet til seg selv. Det handler om å være så glad i seg selv at man ikke utsetter seg for noe som kan på noen måte kan skade selvbildet, eller det bildet andre har av en selv. Dette innebærer å ha tro på seg selv, å holde ord til seg selv og andre, å ta vare på sitt ytre og sitt indre, Hvor mange ganger i løpet av en uke har jeg ikke gjort akkurat det motsatte. Jeg gjør, og sier, ting som bryter mot dette. Likevel jobber jeg hver dag for å bygge «self-esteem». Det er nemlig ikke noe som bare ligger der, det er noe som må bygges, utvikles. Vær forsiktig med deg selv, bygg tro på deg selv og på det du gjør. Gjør det du innerst inne VET at du skal, men som kan være vanskelig. Det skal være mitt motto i tiden som kommer.  


13.07.20. Vi har alle de fire overlevelsesarketypene Prostituert, Offer, Sabotør og Barn. Jeg kjente i dag at jeg var presset. Jeg klarte ikke helt å finne ut hva det var, men jeg kjente at verden kunne kjennes litt overveldende. Det opplevdes plutselig som om det var krav jeg ikke var i stand til å møte, forventninger jeg ikke klarte å nå opp til. Barnet mitt hadde det ikke godt. Den «voksne verden» rundt meg var i ferd med å ta kvelertak. Jeg pustet godt inn og ut noen ganger og så for meg Kari som lite barn. Jeg satte meg ned sammen med henne og spurte hvordan hun hadde det. Hva trengte hun, og hvordan kunne dette bli bedre? Var det noe hun hadde lyst til? Det er en stund siden jeg har hatt en «pratestund» med Barnet i meg, og jeg kjente at det var godt å ha gjort det. Jeg har lagt noen planer for dagen, og det blir «friminutt» etter at «voksenverdenen» har fått sitt. 


12.07.2020. Det er sommer og vi har god tid. Hva bruker vi tiden til? For meg er stillhet det største. Men jeg kan også skyve vekk stillheten med lyder, skyve bort mine tanker med andres setninger. Fra lydbøker, musikk, eller lesning. Noen ganger gjør jeg dette for å slippe mine egne tanker, og jeg må stoppe opp. Hva er det jeg ikke vil tenke på, eller måtte ta inn over meg? Hva er det som er på vei opp, og som jeg ikke vil ta i? Så bli jeg nysgjerrig og stenger av alt annet enn tankene. Tømmer rommene i mitt indre for støy, og forsøker å finne kjernen til uroen. Når jeg finner det ser jeg at det kan være noe helt «uvesentlig» eller det kan være noe jeg har «glemt». Men det har alltid det til felles at det har uroet meg, det har vært viktig å «ta i det». Så har jeg ryddet opp for den gangen, og jeg kan gå videre.